Bordkledning
Far fant ut at vestveggen på huset måtte bordkles. Materialene til dette hadde han kjøpt billig på martn' i Vefsn. Konrad Eggesvik også var på dette marknaden med skøyta si. På denne turen var da far med og fikk da kjøpt disse materialene. Han kjøpte samtidig en liten to roms robåt som vi hadde i et selvbygd naust i Åg-kroken. Materialene til bordkledningen ble lagt inn i brygga til Haldor Åg, og siden fraktet til Kroken med den lille robåten.
Nå måtte alle “ut av huse” både store og små for å bære disse materialene opp den bratte og skogkledde Åglia. De yngste av barna klarte bare et av de lange bordene på nakken. Det var vanskelig å manøvrere de lange bordene mellom all skogen opp gjennom ha. Oppe på høyden stod hesten og kjerra, og bordene ble lastet på denne kjerra og ført til gårds. Vestveggen ble da bordkledd etter mye møye og besvær. Dette beviste at det far hadde bestemt seg for, klarte han å få gjennomført.
Her må en vel kunne si at far var en pioner. Hvis jeg ikke husker feil, var dette den første tømra veggen på fjellet som var bordkledd på noen av fjellgårdene i den tiden. Veggen ble malt med tranmaling som sitter på veggen den dag i dag, om en overmalt flere ganger siden med annen maling.